Hadde verdens verste hiphop-time i dag. Vi har fått ny lærer (igjen…), så jeg ville gjøre et bra førsteinntrykk, noe som ikke er så veldig lett for en astma-dude som meg.. Oppvarmingen var å springe rundt i en sirkel, og når han sa et tall fra 1 til 5 skulle vi gjøre ting som å ta på gulvet, hoppe, etc.

Jeg pushet meg selv ekstremt. Helt jævlig, for å si det sånn (eller blir det ’slik’?). Jeg springer aldri, fordi jeg vet jeg ikke klarer det.

Jeg stoppet før de andre, tok en pause med medisin (for n’te gang), tok noe å drikke og gikk ut for å få frisk luft. Etterpå så fortsetter jeg, men da har kroppen kortsluttet. Bena skalv som søren og de føltes sinnsykt svake. Dansen vår inneholdt mye å reise seg opp og ned, som da gjorde det enda verre. Jeg holdt på en stund, halvtime +/-, men da klarte jeg ikke mer. Jeg satt meg inntil veggen, hadde gråten langt oppe i halsen, men gjorde alt jeg kunne for at den ikke skulle komme lenger enn det.

Helt til han spurte om det gikk bra. Da grein jeg, som søren. Jeg ville ikke prate med ham heller, fordi han er engelsk og ikke kan noe norsk, og jeg hater å snakke engelsk om jeg ikke har foran meg hva jeg skal si. De andre fortalte ham at jeg har astma, selv om det egentlig ikke var det som var problemet der og da.

Haha, og når jeg kom i garderoben så var jeg “forgrått” i trynet, men gråt ikke, helt til folk begynte å spørre om hva som hadde skjedd. Éne gangen grein jeg så mye at jeg nesten ikke klarte å forklare hva som var gale. Skulle trodd det hadde blitt slutt mellom Haakon og meg på måten jeg grein (noe det ikke er!). Og så grein jeg litt fordi jeg var så flau over at jeg hadde begynte å grine i det hele tatt. LOL.

tonje marie ♥